Runa

S LIKE MENNESKER, S ULIKE LIV

  • Publisert: 04.08.2016, 17:30
  • Kategori: Let's talk
  • Tenk at her sitter jeg i ett av verdens rikeste land. Jeg har familien min, jeg er FRISK og er s heldig at jeg har en jobb som gjr jeg kan spare penger til mer enn bare fylle kjleskapet - jeg fr fylle hele livet mitt med glede. Trygghet, jeg kan ikke f mer trygghet - jeg har en plass bo, vet at jeg har bde hybel og mat, inntekt og overkommelige utgifter - og sist men ikke minst, alle de som er rundt meg. Vi har ett land med lover, regler og beskyttelse - vi har ytringsfrihet og kan si det vi vil uten bli straffet med det som er mellom pining og dd. Innbyggerene er med p bestemme hvordan ting skal bli i landet, vi fr delta i samfunnsendringene som skjer. Vi fr faktisk lov til gjre vrt eget land likere snn vi vil ha det. Jeg har hatt mange r der jeg rett og slett ikke har innsett hvor heldig jeg er. n ting er tenke over hvor heldig man er - men en annen ting er INNSE det. 

    Vi fr livet, og mens noen kan nyte det i trygge omgivelser er der andre som ikke engang fr prve det ut. Det er s ubeskrivelig mange mennesker som har hp om en bedre fremtid, som jobber mer og mer, og som fr minimalt med mat i uken. Folk som faktisk DR av sult, sykdom og elendighet. Jeg forstr ikke at vi kan vre fdt i samme r, men ha s ubegripelig forskjellige skjebner. Noen dr, noen overlever - det er verden?
    Skulle NSKE vi rike land kunne endre hele verden og gjre den fin, gjre at alle kan vokse opp med likere vilkr - at man fr sjansen til ett godt liv. 

    Blir provosert til smerten dunker hull i kroppen, vil ikke ha det s godt i en verden der altfor mange har det s vondt og m leve med det. Vil ikke se p det. 

  • Publisert: 04.08.2016, 17:30
  • Kategori: Let's talk
  • 1 kommentarer
  • STRANGERS

  • Publisert: 20.07.2016, 12:46
  • Kategori: Let's talk
  • Nr vi mttes, var jeg egentlig bare "ett barn". Ett srbart, lukket barn som ikke kunne vite hvilken smerte som kunne sette fra seg den dag idag. Hadde jeg visst hvor mange trer, netter, timer med smerter og forvirring som hadde komt, s vet jeg ikke hva jeg hadde svart. Jeg vet ikke om jeg hadde backet off, eller faktisk valgt g i fellen. Gjennom rene som gikk utviklet jeg meg enda mer positivt enn negativt.

    Den dag idag smiler jeg. Jeg ler, og prver dekke over smertene som enn ligger. Jeg har lrt over dine feil, mine feil og over alle krangler, diskusjoner og opplevelser. Tillit er brutt, flelser eksisterer ikke, hverdagen er delagt og verden har bare ftt ett helt annet bilde i hodet mitt.

    Fr kunne jeg gjre alt for deg, men n? N VET jeg at jeg kunne sett langt bort. Langt bort med drlig samvittighet og smerte, men trolig sant. Det er det jeg savner...jeg savner hvor mye jeg brydde meg om deg, og andre. N med brutt tillit, tomme rom og delagte vennskap s er det vanskelig stole p noen. Det ser s vanskelig ut p film forlate noen, mens man egentlig kan knipse raskere enn noen forsvinner.

    Jeg husker hvor jeg grt og tryglet den siste dagen, og det er en dag jeg skulle nske jeg glemte for lenge siden - men det er dagen som nrmest jakter p meg i drmmene mine. Og ikke minst de siste mnedene vi hadde sammen...man vet nr noen gir deg opp, og helt rlig s var det den verste flelsen noen gang.. Den som var der nr alle andre dro - den dro selv. Den som sa "hvis du er der for andre, er andre der for deg" - den som sa det, den dro. Den som sa "jeg kunne offret livet mitt for deg" slo meg nrmest bevisstls innvendig og dro p den desidert verste mten noen gang.

    Noen ganger er det uutholdelig, andre ganger fles det tomt - mens noen dager fler jeg det er en trst at det enn er vondt.

    Alle har arr skjule, men arr forsvinner etter lang nok tid. Og dette arret, det kommer til forme meg til det lukkede, srbare barnet jeg var.

  • Publisert: 20.07.2016, 12:46
  • Kategori: Let's talk
  • 1 kommentarer
  • DON'T BE LIKE THE REST, DARLING

  • Publisert: 28.06.2016, 15:33
  • Kategori: Let's talk
  • I andreklasse p barneskolen, s presterte jeg alts en gr joggedress og rosa stvler p klassebildet. Helt til 6.klasse elsket jeg fargen GR, mtte du meg p senteret, p skole eller p handballtrening s var det grtt jeg hadde p meg. Hun ene ssteren min (forbilde mitt p den tiden, vel og merke)  introduserte meg for dongeritights, og da bynte jeg tenke "shit...bl bukse som kjennes deilig ut! s fiint" - og BAM s var min gr boble delagt. Jeg som den rare tenringen med pannelugg var jo heeelt amazed over at noen annet en GRTT faktisk kunne vre FINT, og jeg bynte jo  g i vanlig bokse der det var bltt, grtt, svart og hvitt. Etter ungdomsskolen endret jeg mer, og n kjrer jeg p med alt av farger - folk kan se stygt p meg fordi herriguud dette kunne bestemor hatt p seg - og nr jeg studerer noen av toppene mine skikkelig, s er det jo noe som eldre kanskje ville valgt. Jeg ELSKER mnster, farger, blomstrer og det som er litt mindre brukt. Jeg har i alle r hrt "hvordan ER det du kler deg?", og det preger meg egentlig en del. Jeg klarer ikke g i det jeg vil, men endrer meg egentlig gradvis mer og mer der jeg har gtt fra grtt til gult&bltt. 

    Finnes det egentlig nooen som ikke bryr seg ett sekund om hva andre mener om seg? Kjenner selv at ofte kunne jeg ikke brydd meg mindre om andres meninger om meg, men alt-i-alt s kjenner jeg jo p det til syvende og sist. 
     

  • Publisert: 28.06.2016, 15:33
  • Kategori: Let's talk
  • 3 kommentarer
  • hits