Runa

STRANGERS

  • Publisert: 20.07.2016, 12:46
  • Kategori: Let's talk
  • Når vi møttes, var jeg egentlig bare "ett barn". Ett sårbart, lukket barn som ikke kunne vite hvilken smerte som kunne sette fra seg den dag idag. Hadde jeg visst hvor mange tårer, netter, timer med smerter og forvirring som hadde komt, så vet jeg ikke hva jeg hadde svart. Jeg vet ikke om jeg hadde backet off, eller faktisk å valgt å gå i fellen. Gjennom årene som gikk utviklet jeg meg enda mer positivt enn negativt.

    Den dag idag smiler jeg. Jeg ler, og prøver å dekke over smertene som ennå ligger. Jeg har lært over dine feil, mine feil og over alle krangler, diskusjoner og opplevelser. Tillit er brutt, følelser eksisterer ikke, hverdagen er ødelagt og verden har bare fått ett helt annet bilde i hodet mitt.

    Før kunne jeg gjøre alt for deg, men nå? Nå VET jeg at jeg kunne sett langt bort. Langt bort med dårlig samvittighet og smerte, men trolig sant. Det er det jeg savner...jeg savner hvor mye jeg brydde meg om deg, og andre. Nå med brutt tillit, tomme rom og ødelagte vennskap så er det vanskelig å stole på noen. Det ser så vanskelig ut på film å forlate noen, mens man egentlig kan knipse raskere enn noen forsvinner.

    Jeg husker hvor jeg gråt og tryglet den siste dagen, og det er en dag jeg skulle ønske jeg glemte for lenge siden - men det er dagen som nærmest jakter på meg i drømmene mine. Og ikke minst de siste månedene vi hadde sammen...man vet når noen gir deg opp, og helt ærlig så var det den verste følelsen noen gang.. Den som var der når alle andre dro - den dro selv. Den som sa "hvis du er der for andre, er andre der for deg" - den som sa det, den dro. Den som sa "jeg kunne offret livet mitt for deg" slo meg nærmest bevisstløs innvendig og dro på den desidert verste måten noen gang.

    Noen ganger er det uutholdelig, andre ganger føles det tomt - mens noen dager føler jeg det er en trøst at det ennå er vondt.

    Alle har arr å skjule, men arr forsvinner etter lang nok tid. Og dette arret, det kommer til å forme meg til det lukkede, sårbare barnet jeg var.

  • Publisert: 20.07.2016, 12:46
  • Kategori: Let's talk
  • 1 kommentarer
  • Én kommentar

    Iselin

    25.07.2016 kl.22:06

    Hei, fin blogg. Gjerne ta en titt innom bloggen min å følg den;-)

    Skriv en ny kommentar

    hits